Regresjonsmodeller#

Regresjon er en form for modellering som brukes i mange ulike fagdisipliner, fra samfunnsvitenskap og økonomi til naturvitenskap og matematikk. Det betyr å finne en funksjon som er best tilpasset datasettet vårt. Regresjon tar ofte utgangspunkt i minste kvadraters metode, som gjør at vi får en modellfunksjon som gir minst mulig varians. Regresjonsmodeller passer derfor ofte ikke perfekt med alle, eller noen, av punktene. Modellene har heller et avvik fra gjennomsnittet av punktene (varians) som er så lite som mulig.

Lineær regresjon#

Vi har tidligere sett på enkel polynomregresjon med funksjonen polyfit fra numpy-biblioteket. Denne kan brukes dersom vi for eksempel ønsker å utføre lineær regresjon eller andregradsregresjon. Men hvis vi ønsker å tilpasse dataene våre til en vilkårlig modell, må vi bruke en annen funksjon. Funksjonen curve_fit fra scipy-biblioteket har den funksjonaliteten vi ønsker. Da definerer vi en bestemt modell, i form av en Python-funksjon, som er utgangspunktet for regresjonen vår. Modellfunksjonen må ta som parameter en uavhengig variabel, i tillegg til koeffisientene/konstantene i uttrykket. Hvis vi for eksempel ønsker å gjøre en lineær regresjon, kan vi definere følgende funksjon:

def modell(x, a, b):
    return a*x + b

Her ser vi at variabelen x og konstantene a og b er gitt som parametre i funksjonen. La oss lage en lineær modell ut fra følgende data, som et eksempel:

x = [1, 2, 3, 4, 5]
y = [2.1, 3.9, 6.5, 7.1, 11.0]

Først importerer vi funksjonen fra underbiblioteket optimize, som finnes i scipy-biblioteket. Deretter bruker vi funksjonen til å lage en lineær modell som passer best mulig med dataene våre. Funksjonen curve\fit_ gir både koeffisientene a og b, men også et mål på hvor godt modellen passer dataene våre som kalles kovarians. Dette skal vi ikke se på her, men vi må passe på å lagre koeffisientene og kovariansen i ulike variabler, slik at vi får ut riktige verdier for modellen vår. Parametrene i curve_fit er modellfunksjonen vår og dataene vi vil beskrive med modellen vår (her x og y):

from scipy.optimize import curve_fit

koeffisienter, kovarians = curve_fit(modell, x, y)
print("Koeffisienter:", koeffisienter)
print("Kovarians:", kovarians)
Koeffisienter: [ 2.1  -0.18]
Kovarians: [[ 0.06359996 -0.19079989]
 [-0.19079989  0.69959972]]

Vi overser her de fire verdiene som utgjør kovariansen vår, og ser at vi har fått koeffisientene \(a = 2,1\) og \(b = -0,18\). Dette betyr at regresjonsmodellen har formen \(y = 2,1x - 0,18\). Koeffisientene kommer i den rekkefølgen vi har gitt i modellfunksjonen vår. La oss derfor legge dem i hver sin variabel:

a = koeffisienter[0]
b = koeffisienter[1]

Nå kan vi for eksempel plotte datapunktene og modellfunksjonen i samme koordinatsystem. Da genererer vi noen nye x-verdier som vi kan lage funksjonsverdier ut fra, og deretter bruker vi modellfunksjonen til å generere y-verdier:

import matplotlib.pyplot as plt
import numpy as np

x_ny = np.linspace(0, 6, 1000)
y_modell = modell(x_ny, a, b)

plt.plot(x_ny, y_modell, color = "cornflowerblue", label = "Tilpasset modell")
plt.scatter(x, y, color = "navy", label = "Datapunkter")
plt.xlabel("x")
plt.ylabel("y")
plt.grid()
plt.legend()
plt.show()
../../_images/regresjonsmodeller_9_0.png

En måte å måle hvor godt modellen er tilpasset dataene våre, er å regne ut \(R^2\). Da mater vi inn de originale x-verdiene i modellen vår, og sammenlikner dem med de originale y-verdiene:

from sklearn.metrics import r2_score

x = np.array(x)
y_predikert = modell(x,a,b)

R2 = r2_score(y, y_predikert)
print("R2 =", R2)
R2 = 0.9585289514866979

En \(R^2\)-score varierer mellom 0 og 1, der 1 er perfekt tilpasning til modellen, og 0 er ingen tilpasning. Desto høyere verdi \(R^2\) har, desto bedre forklarer modellen de allerede eksisterende dataene (men ikke nødvendigvis data i framtiden!).

Andre regresjonsmodeller#

Hvis vi ønsker å bruke andre regresjonsmodeller, er det bare å endre modellfunksjonen vår. Dersom vi for eksempel ønsker å gjøre en logistisk regresjon av dataene våre ovenfor, kan vi definere en generell logistisk funksjon:

\[f(x) = \frac{c}{1 + a\cdot e^{-bx}}\]

Dette kan vi gjøre enkelt i Python, og vi kan gjenta den samme prosedyren med tilpasning og plotting som med lineær regresjon. Et fullstendig program vil kunne se slik ut:

from scipy.optimize import curve_fit
import matplotlib.pyplot as plt
import numpy as np

x = [1, 2, 3, 4, 5]
y = [2.1, 3.9, 6.5, 7.1, 11.0]

def modell_logistisk(x, a, b, c):
    return c/(1 + a*np.exp(-b*x))

koeffisienter, kovarians = curve_fit(modell_logistisk, x, y)

a = koeffisienter[0]
b = koeffisienter[1]
c = koeffisienter[2]

x_ny = np.linspace(0, 20, 1000)
y_modell = modell_logistisk(x_ny, a, b, c)

plt.plot(x_ny, y_modell, color = "cornflowerblue", label = "Tilpasset modell")
plt.scatter(x, y, color = "navy", label = "Datapunkter")
plt.xlabel("x")
plt.ylabel("y")
plt.grid()
plt.legend()
plt.show()
../../_images/regresjonsmodeller_14_0.png

Oppgave

  1. Forklar hvordan programmet ovenfor fungerer.

  2. Lag en modell som beskriver dataene som beskriver antall smittede som funksjon av tid.

  3. Tolk modellen og beskriv hva den kan fortelle oss.

  4. Regn ut \(R^2\) for modellen og forklar hva dette sier oss.